Hvordan står det til med med studentenes fysiske helse?
Studentene er spurt om hvordan de oppfatter egen helsetilstand.
2 av 10 studenter oppgir at helsen er dårlig.
3 av 10 studenter rapporterer at de er ved god eller svært god helse.
Flere menn enn kvinner oppgir at de er ved god eller svært god helse.
Andelen som oppgir å ha god eller svært god helse er større i aldersgruppen 18–25 år enn blant 26–34-åringene.
Studentene er spurt om de har en varig skade, sykdom eller betydelig funksjonsnedsettelse.
Nær 4 av 10 studenter har søkt hjelp for fysiske plager i løpet av det siste året.
Det er kun små forskjeller på tvers av alder ...
... og kvinner søker hjelp i større grad enn menn.
En større andel studenter har søkt hjelp for fysiske plager i løpet av det siste året i 2018 enn i 2010.
Økningen er størst blant de kvinnelige studentene. Blant de mannlige studentene er det små endringer.
Trenden må tolkes med forsiktighet. Det skyldes endringer i spørreskjemaene fra 2010/2014 til 2018. Ett resultat av dette er at andelen studenter som har søkt hjelp for fysiske plager er underestimert i 2018-undersøkelsen.
Studentene er spurt om hvilke legemidler de bruker.
Medisinbruk er vanlig blant studentene. Totalt sett bruker 4 av 10 minst én type medisin minst ukentlig. Smertestillende medikamenter er vanligst, etterfulgt av allergimedisin og astmamedisin. Bruk av antidepressiva og sovemedisiner er også relativt vanlig. Samlekategorien for andre (uspesifiserte) medikamenter er imidlertid den største blant studentene.
Jo høyere alder på studentene, jo høyere er den ukentlige medisinbruken. Dette gjelder for de fleste typer medisiner. Bruken av antibiotika er imidlertid høyest i de yngste aldersgruppene.
Det er noen flere menn enn kvinner som rapporterer dette.
Andelen øker jo eldre studentene blir.
Studentene er spurt om hvor mange ganger de trener i en vanlig uke.
Studentene trener/mosjonerer relativt ofte. 2 av 3 trener 2–3 ganger per uke.
Kun 4 % mosjonerer aldri.
Litt flere menn enn kvinner trener aldri.
Kvinner trener i større grad enn menn fra én til 2–3 ganger per uke.
Samtidig er det flere mannlige enn kvinnelige studenter som trener omtrent hver dag.
Studenter mellom 18 og 25 år trener mye, og det er små forskjeller innenfor de forskjellige aldersgruppene.
Det er imidlertid markant flere i den eldste aldersgruppen (29–34 år) som aldri trener. Det er også færre studenter i denne aldersgruppen som trener/mosjonerer 2–3 ganger per uke eller mer sammenlignet med de yngre studentene.
Færre studenter trente en gang i uken eller sjeldnere i 2018 enn i 2010.
Videre har det være en gradvis økning i andelen både mannlige og kvinnelige studenter som trener/mosjonerer 2–3 ganger i uken eller mer fra 2010 til 2018.
Det må imidlertid tas forbehold på grunn av litt ulike formuleringer i 2018-spørreskjemaet sammenlignet med 2010/2014.
Det er funnet sammenhenger mellom fedme/overvekt og risiko for fysiske og psykiske plager/sykdommer. Studentene har svart på spørsmål om høyde og vekt. Informasjonen er brukt som grunnlag for beregning av BMI.
1 av 3 studenter er overvektige eller har fedme. Majoriteten er normalvektige, mens et mindretall kan regnes som undervektige.
I sistnevnte gruppe er prosentandelen dobbelt så stor blant kvinner enn blant menn ...
... mens det er høyere prosentandel menn i gruppene med overvekt.
Når det gjelder kategorien fedme, er det små kjønnsforskjeller.
Andelen med overvekt/fedme øker med alder.
I 2018 er det en markant økning i andelen studenter som har overvekt/fedme sammenlignet med 2010 og 2014. Økningen er kjønnsuavhengig, men i de siste fire årene har økningen vært spesielt stor blant kvinner. Andelen undervektige er redusert blant kvinnene. Blant menn er andelen undervektige mer stabil
