Utenlandsstudenter

I undersøkelsen fra 2018 er også norske studenter i utlandet inkludert. Hvordan svarte disse studentene?

region_utland-illustration

Seksuell trakassering

Seksuell trakassering er her definert som uønsket seksuell oppmerksomhet som er krenkende og plagsom. Studentene ble bedt om å oppgi om de hadde blitt utsatt for noen av de følgende former for seksuell trakassering: Verbal trakassering (seksuelle hentydninger og forslag, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv), 2. Ikke-verbal trakassering (a) Nærgående blikk eller kroppsbevegelser, b) Visning av seksuelle bilder (inkl. digitalt), c) Blotting og liknende), 3. Fysisk trakassering (a) Uønsket berøring, klemming eller kyssing, b) Voldtektsforsøk, c) Voldtekt

En av tre utenlandsstudenter oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. Utenlandsstudentene oppgir gjennomgående vesentlig høyere omfang av seksuell trakassering enn innenlandsstudentene, hvor en av fire oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. De hyppigst forekommende formene for seksuell trakassering er verbal trakassering og uønsket berøring, klemming eller kyssing.

Rusmidler

Hvordan forholder utenlandsstudentene seg til alkohol og narkotika?

Over 95 % av utenlandsstudentene drikker alkohol. Den største forskjellen i alkoholkonsum mellom innenlands- og utenlandsstudenter er at andelen utenlandsstudenter som drikker alkohol 2 ganger i uken eller mer (29,2%) er nesten dobbelt så høyt sammenlignet med studenter som studerer i Norge (15,2%).

Utenlandsstudenter drikker sjeldnere 7 eller flere alkoholenheter og de drikker også sjeldnere 10 eller flere alkoholenheter, sammenlignet med studenter i Norge. Disse funnene kan imidlertid sees i lys av at utenlandsstudenter drikker alkohol oftere enn innenlandsstudenter.

Halvparten av utenlandsstudentene har enten skadelig (6%) eller risikofylt (44%) alkoholbruk. Dette er noe høyere enn blant studenter i Norge, men på omtrent samme nivå som den mannlige andelen av studentpopulasjonen totalt.

Det er større andel blant utenlandsstudentene (33%) som har prøvd narkotika sammenlignet med innenlandsstudenter. Tallet totalt viser at over en fjerdedel (27 %) av studenter har prøvd narkotika.

Studieferdigheter

En fulltidsstudent forventes å produsere 60 poeng per studieår. Hvordan vurderer utenlandsstudentene egne studieferdigheter, og hvilke forhold påvirker disse?

Av utenlandsstudentene har 81 % fulgt normert progresjon inneværende semester. Dette utgjør en litt mindre andel enn for innenlandsstudentene og sammenlignet for alle studentene totalt sett.

Andelen utenlandsstudenter som rapporterer å ikke ha strøket etter å ha startet på studiene er 68 %. Sammenlignet med studenter totalt (67%) er dette litt høyere. Av utenlandsstudentene har 14 % strøket en gang og 18 % har strøket flere ganger.

13 % av utenlandsstudentene plages svært mye av eksamensangst og 31 % plages en del. Dette ligger tett opp til totalresultatene for alle studentene i undersøkelsen på dette området.

46 % av utenlandsstudentene opplever svært mye eller en del redsel for muntlige fremlegg i ulike sammenhenger, mot 49 % av studentene totalt sett.

Økonomi

Hvor høy inntekt har studentene, og hvor økonomisk robuste er de?

54 % av utenlandsstudentene har aldri hatt vansker med å klare løpende utgifter de siste 12 månedene. Dette er en noe større andel enn for studentene totalt sett.

Utenlandsstudentene oppgir å i mindre grad ha problemer med å klare en uforutsett utgift på kr 5000, sammenlignet med innenlandsstudenter.

Sosiale forhold

Mange studenter er sosialt aktive og har nære venner. Samtidig kan studietiden være en tid preget av sårbarhet. Hva svarer utenlandsstudentene på spørsmål om ensomhet, nære venner og mobbing?

Utenlandsstudentene rapporterer gjennomgående noe høyere prosent (fra 1-3%) sammenlignet med innenlandsstudentene.

26% av utenlandsstudentene rapporterer at de «ofte» eller «svært ofte» savner noen å være sammen med, mot 23% blant innenlandsstudentene. Videre føler 18% av utenlandsstudentene at de «ofte» eller «svært ofte» føler seg utenfor, mot 17%. Andelen som har svart «ofte» eller «svært ofte» på om de føler seg isolert er på 18% blant utenlandsstudetene, mot 16%.

32% av utenlandsstudentene oppgir at de «ofte» eller «svært ofte» føler seg ensom på 1 av 3 spørsmål om ensomhet (29% totalt), mens 10% oppgir «ofte» eller «svært ofte» på 3 av 3 spørsmål (likt som totalt).

Andelen med svakt sosialt nettverk er betydelig lavere blant utenlandsstudentene enn studentene ved de norske utdanningsinstitusjonene. Dette gjelder både fortrolige venner og fortrolige venner de er blitt kjent med på studiestedet.

Blant utenlandsstudentene oppgir 6% at de har 0-1* fortrolige venner, 32% at de har 2-3 fortrolige venner, 48% at de har 4-9 fortrolige venner og 14% at de har 10 eller flere fortrolige venner. Sammenlignet med henholdsvis 9%, 37%, 43% og 11%.

*Inkluderer de som har svart «Ingen» og «1».

På spørsmål om fortrolige venner som utenlandsstudentene er blitt kjent med på studiestedet svarer 18% ingen* (31% totalt), 18% oppgir at de har 1 (21% totalt), 38% oppgir 2-3 (31% totalt), 23% oppgir 4-9 (16% totalt) og 2% oppgir 10 eller flere (1% totalt).

*Inkluderer de som har svart «Ingen fortrolige venner» og «Ingen kjent med på studiested».

Utenlandsstudenter oppgir noe hyppigere å ha blitt utsatt for mobbing enn innenlandsstudenter. Utenlandsstudenter har over dobbelt så stor sannsynlighet som innenlandsstudenter for å ha blitt mobbet av ansatte ved utdanningsinstitusjonen. 5% rapporter om at de har blitt mobbet «en sjelden gang» og 1,7% «to eller flere ganger*».

*Inkluderer de som har svart «to eller tre ganger i måneden», «omtrent én gang i uken» og «flere ganger i uken»

Psykisk helse og trivsel

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. God psykisk helse er altså en positiv tilstand – ikke bare fravær av sykdom og vansker. Hvordan svarer utenlandsstudentene på spørsmål om livskvalitet, psykiske plager og lidelser, selvskading og suicidalitet, søke hjelp, spisevansker og perfeksjonisme?

Utenlandsstudentene utpeker seg med vesentlig høyere skåre på livskvalitet enn innenlandsstudentene. Halvparten av utenlandsstudentene rapporterer god eller svært god livskvalitet, mens litt under fire av ti av innenlandsstudentene rapporterer det samme.

Totalt sett er omfanget av selvskading og selvskadingstanker høyt blant studentene. Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje på en eller annen måte (uten intensjon om å ta sitt eget liv). Mellom én av fire og én av fem svarer at har tenkt seriøst på å skade seg selv eller å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv (ved å ta en overdose piller eller på annen måte).

Blant utenlandsstudentene er omfanget av selvskading og selvmordsforsøk noe mindre enn blant innenlandsstudentene samlet sett. 17% av utenlandsstudentene har skadet seg selv uten intensjon om å ta sitt eget liv, mot 20% totalt. 22% av utenlandsstudentene har hatt selvskadingstanker uten intensjon om å ta sitt eget liv, mot 23% totalt. Blant utenlandsstudentene rapporterer henholdsvis 18% og 4% om selvmordstanker og selvmordsforsøk (mot 21% og 4%).

*Uten intensjon om å ta sitt eget liv.

De vanligste spisevanskene blant studentene er at man føler seg for tykk (29 %), etterfulgt av skyldfølelse i forbindelse med spising (14 %), og generell misnøye med egne spisevaner (13 %). Det er små forskjeller i nivået av spisevansker på tvers av alder, og forskjellen er også relativt små på tvers av ulike studieregioner i Norge, samt mellom innenlands- og utenlandsstudenter.


*Inkluderer de som har skåret 6 eller 7 på spørsmålet, på en skala fra 0 ("Aldri") til 7 ("Hver dag")

**Inkluderer de som har skåret 6 eller 7 på spørsmålet, på en skala fra 0 ("Svært fornøyd") til 7 ("Svært misfornøyd")

Overordnet skårer mange studenter høyt på perfeksjonismeskalaen på tvers av kjønn, alder og region.

Utenlandsstudentene skårer både i gjennomsnitt og for de fleste enkelutsagnene høyere på perfeksjonisme enn innenlandsstudentene. Særlig for enkeltutsagnene «Jeg har veldig høye mål for meg selv (56 %) og «Bare de beste resultater er godt nok» (36 %) utmerker utenlandsstudentene seg med høye andeler som svarer «alltid/svært ofte».