Rusmidler

1,7 % av studentene røyker daglig ...

... mens 8,5 % røyker av og til.

Noen flere mannlige enn kvinnelige studenter røyker daglig, men forskjellen er relativt liten.

Flere eldre enn yngre studenter røyker daglig.

Stadig færre studenter røyker daglig. Samtidig oppgir en større andel studenter at de røyker av og til i 2018 enn tilfellet var i 2010 og 2014. Dette gjelder spesielt menn.

Forholdet mellom de som røyker av og til og de som røyker daglig er 4 til 1 i 2018. I 2014 var forholdet 2 til 1, mens det var 1,5 til 1 i 2010.

Hver femte student snuser daglig.

Det er noen flere mannlige enn kvinnelige studenter som snuser hver dag.

1 av 10 snuser av og til, og dette gjelder like mange kvinner som menn.

Andelen som snuser daglig stiger med økende alder og har sitt toppunkt i aldersgruppen 26–28 år. Deretter synker den svakt i den høyeste aldersgruppen.

De siste årene har det vært en markert økning i andelen studenter som snuser daglig, fra 13 % i 2010 til 20 % i 2018.

Hvis vi tar med de som bruker snus av og til, har andelen økt fra 23 % i 2010 til 28 % i 2018.

Økningen i daglig bruk av snus gjelder for begge kjønn, men er klart størst blant kvinner.

Kun 1 % av studentene bruker e-sigaretter daglig eller av og til. I denne gruppen er det markant flere menn enn kvinner. Samtidig er det bare litt over 2 % av de mannlige studentene som bruker e-sigaretter daglig eller av og til.

Andelen brukere av e-sigaretter er klart størst i den eldste aldersgruppen (29–35 år).

9 av 10 studenter drikker alkohol. 32 % drikker månedlig eller sjeldnere. 45 % drikker 2–4 ganger i måneden. 14 % drikker 2–3 ganger i uken. 1,2 % drikker 4 ganger eller mer i uken. Flere menn enn kvinner drikker 2–3 ganger i uken. Kjønnsforskjellen kommer enda tydeligere fram i gruppen som drikker 4 ganger eller mer i uken.

Andelen som drikker 4 ganger eller mer i uken stiger med økende alder. Andelen som er tilnærmet avholdende, dvs. drikker månedlig eller sjeldnere, er høyest i den yngste og den eldste aldersgruppen.

I den eldste aldersgruppen er det både en relativt høy andel som er tilnærmet avholdende og en relativt høy andel som drikker flere ganger i uken.

Sammenlignet med 2010 og 2014 viser undersøkelsen i 2018 noen endringer i studentenes drikkemønster. I 2018 drikker flere studenter 2–3 ganger i uken enn i 2014. Tallene samsvarer med funnene i 2010.

Andelen som aldri drikker alkohol er imidlertid stabil, og det er like mange som oppgir at de drikker 4 ganger eller mer i både 2010, 2014 og 2018.

Utviklingen i rapportert konsum ved en typisk drikkeanledning bekrefter at studentenes drikkemønster har endret seg. I 2018 drikker flere mellom fem og ni enheter enn i 2014. Samtidig har andelen som drikker mellom én og fire enheter gått ned i perioden. Dette tyder på at det har vært en viss økning i studentenes alkoholbruk i løpet av de fire årene.

I hvor stor grad innebærer bruk av alkohol en risiko for akutte helsemessige og/eller sosiale «skader»? SHoT-målingene benytter AUDIT, en internasjonalt brukt risikoskala utviklet for WHO. Måleinstrumentet omfatter ti spørsmål som fanger opp grad av risiko ut fra forbruksmønster, ubehag og konsekvenser av drikking. Målet er å avdekke problemdrikking i en tidlig fase (Fleming m.fl., 1991). En sumskår gir grunnlag for risikoberegning på gruppenivå. Risikoatferd mht. alkohol er her inndelt i tre kategorier: normal, risiko og skadelig. Graderingen er relativ og må tolkes med forsiktighet. Det kan ikke settes en eksakt grense for når et alkoholkonsum og drikkemønster blir risikofylt. Men skalaen har vist god sensitivitet (antall i risikogruppen identifisert / totalt antall i risikogruppen) og spesifisitet (antall uten risiko riktig plassert / totalt antall uten risiko). Det innebærer at de fleste med problematisk alkoholatferd blir fanget opp uten at man feilaktig får med særlig mange som ikke har slike problemer.

En høy andel studenter har et forbruk av alkohol som er risikofylt eller skadelig. Flere mannlige enn kvinnelige studenter har et risikofylt/skadelig forhold til alkohol.

Andelen med risikofylt/skadelig alkoholbruk er høyest i alderen 21–22 år. Deretter synker andelen gradvis med økende alder.

I 2018 har flere studenter enn i 2014 et alkoholbruk som ikke regnes som normal ut fra terskelverdiene fra AUDIT. Resultatet i 2018 er på nivå med funnene i undersøkelsen fra 2010.

Utviklingen de siste årene kan forklares med at flere studenter har en skadelig alkoholbruk i 2018 (5 %) sammenlignet med 2014 (3 %), mens andelen studenter som har et risikofylt alkoholbruk er uendret (38 % i både 2014 og 2018). Samlet ser det ut til at det har vært en økning i risikofylt alkoholbruk blant studentene de siste fire årene, etter at det var en nedgang fra 2010 til 2014.

Økningen i skadelig alkoholkonsum har skjedd på tvers av kjønn. Like fullt er det markant flere mannlige enn kvinnelige studenter som har en risikofylt eller skadelig bruk av alkohol.

Over halvparten av studentene rapporterer at det drikkes for mye i studentmiljø. Denne andelen øker med stigende alder.

1 av 5 studenter oppgir at de har latt være å delta på studentarrangementer fordi det drikkes for mye alkohol.

Studentenes holdning til alkoholbruk har endret seg noe i perioden 2010–2018.

I 2010 vurderte 6 av 10 det som et problem at det det drikkes for mye i studentmiljøet. I 2018 undersøkelsen er denne andelen sunket til 5 av 10.

Samtidig har det vært en økning i andelen som etterlyser flere alkoholfrie tilbud, fra 58 % i 2010 til 62 % i 2018.